Hva er et skiveprolaps?

Et prolaps er når en skive i ryggen din blir utsatt for feilbelastning over tid og til slutt bryter ut av sin normale fasong. Dette kan føre til flere symptomer, blant annet smerter ut i armer eller ben samtidig som rygg- eller nakkeplager. Det finnes flere forskjellige typer prolaps, og mange kan ha prolaps uten å vite det. I denne artikkelen skal vi dykke litt mer inn i hva en «skiveutglidning» er og hva som kan bli gjort med det – da sannheten er at de fleste prolapser kan bli markant bedre med behandling hos kiropraktor.

«Skiveutglidning» kan være et misvisende begrep, da skiven din ikke har glidd ut av posisjon, men heller har mistet litt av fasongen og begynt å bule ut. Dette oppstår etter langvarig feilbelastning av en skive i ryggen, og skjer ikke fordi du løftet noe med dårlig teknikk bare én gang. Det siste løftet du tok var bare den siste dråpen i begeret som fikk prolapset til å oppstå. Et prolaps kan potensielt sette nerverøtter i klem, og det er derfor en får strålende smerter ut i et ben eller en arm. Når det skjer, vil en også få betent vev rundt der skaden har oppstått, samt redusert bevegelse. Vev som ikke beveger seg riktig har en tendens til å bli svakere og stivere, og vil da bli en følgefeil av prolapsen som påfører ytterligere ubehag. Skytende/strålesmerter eller prikking ut i en ekstremitet kan også medføre redusert følelse, styrke eller reflekser. Et prolaps i nakken kan potensielt gi symptomer ut i en eller begge armer, mens et prolaps i korsryggen manifesterer seg med plager ut i ett eller begge ben.

Prolaps kommer i stadier, og har flere forstadier før de akutte smertene kommer:

Stadie 1: Skivedegenerasjon

De aller fleste vil ha en eller annen form for slitasje i skivene sine. Men hvis slitasjen er mer utbredt på et punkt i ryggen din, er dette et tegn på at ryggen din ikke er så funksjonell som den burde være, og at visse punkter i ryggen din tar mer belastning enn de burde. For eksempel, i dagens samfunn med skjermer overalt har vi en tendens til å ha et veldig fremskutt hode/nakke. Dette øker belastningen i bunnen av nakken din opptil 8 ganger, og kan føre til økt degenerasjon her over tid. Overbelastede steder med nedsatt funksjon er også utsatt for dårligere bevegelighet og sirkulasjon, som fører til tregere tilheling av området. Kiropraktoren har de rette verktøyene for å fremme normal bevegelse og funksjon av disse leddene for å forebygge dette.

Stadie 2: Skiveutbukning

Her har den myke massen i midten av skiven din begynt å presse mot den ytre veggen av skiven. Dette kan føre til ubehag i ryggen grunnet lokal betennelse, da skiven har begynt å bule litt ut. Men det kan også være symptomfritt, ettersom den ikke buler nok ut til å legge betydelig press på nerverøtter eller spinalkanalen din. Her er det desto viktigere å ta tak i problemet ved å gjøre endringer i hverdagen, som f.eks. løfteteknikk og sittestillinger hjemme og på jobb, samt manuell terapi for å forebygge videre utvikling.

Stadie 3: Skiveprolaps

Her har den myke massen inni skiven brutt gjennom ytterveggen/kapselen som holder den på plass, og buler ut bakover mot nerverøtter eller spinalkanalen din. Nøyaktig hvor og hvordan det buler ut, kommer an på hvor «såret» i skiven er, men det kan potensielt treffe eller klemme helt av nerverøtter på en side, eller selve spinalkanalen din, ut ifra hvor stort prolapset er. Her kan flere symptomer oppstå, men ofte kan stråling, prikking og nummenhet, eventuelt spesifikk muskelsvakhet, merkes. Hvis skiveprolapset er i korsryggen, er det som regel ved dette stadiet at isjiassmerte oppstår (strålinger ned i benet). I noen tilfeller kan prolapset oppstå slik at det ikke klemmer på noe nervevev, og det kalles da for et asymptomatisk prolaps – altså et prolaps man ikke merker.

Stadie 4: Betydelig skiveprolaps

Symptomene vi opplever ved et skiveprolaps vil ofte være direkte knyttet til omfanget av skiveskaden. Normalt sett vil den klemme av en nerverot på høyre eller venstre side, med variasjon i hvor stor grad den klemmer av, som igjen påvirker symptomene. En sjelden gang kan den legge større press på spinalkanalen, og symptombildet kan være litt mer voldsomt, hvor en f.eks. kan oppleve lammelser nedover, ustødighet og problemer med å gå på do.

Et større midtstilt prolaps er sjeldent, men vil kunne føre til Cauda Equina-syndrom. Dette er en total avklemming av nervene fra det involverte området og ned, som igjen vil kunne føre til nummenhet i begge beina samtidig, analsfinkterproblematikk (umulig å knipe igjen bak), samt blæreparese (tilnærmet umulig å starte en urinstråle). Hvis man opplever slike symptomer, må man ta kontakt med legevakten omgående, da dette er et akutt medisinsk nødstilfelle.

Behandling hos kiropraktor

Kiropraktoren vil etter grundig undersøkelse finne ut av om du har prolaps, og hvilket nivå av ryggen din som er påvirket. Med behandling hos oss kan symptomene ofte raskt bli bedre. Prolapser tar som regel lang tid å bli bedre av seg selv, og riktig behandling er godt dokumentert til å få prosessen til å gå fortere, samt til å gi bedre livskvalitet. Behandlingen blir skreddersydd til hver enkelt pasient ut ifra den enkeltes plager, men består ofte av mobilisering av ryggen for å gi nerverøttene bedre plass, roe ned betent vev for smertelette, samt råd rundt positur og enkle grep en kan gjøre for å gjøre hverdagen lettere. Kirurgi er regnet som siste utvei, og da helst etter et forløp med behandling hos for eksempel kiropraktor. Grunnen til dette er at kirurgi ofte ikke har noe bedre utfall enn manuell terapi, samt at det potensielt kan påføre mer skade enn godt.

I tilfeller hvor vurdering av ortoped eller nevrolog er nødvendig, kan kiropraktoren henvise deg direkte dit, da vår yrkesgruppe er primærkontakter og har henvisningsrett. Prolapser kan ofte være svært hemmende, og sykemelding kan noen ganger være nødvendig. Kiropraktorer har også sykemeldingsrett opptil 12 uker for skiveprolapser og andre muskel- og leddskader.

Skrevet av: Bendix Heide Bjercke, kiropraktor MNKF