Mellom knoklene i ryggsøylen sitter «skivene». De består av en hard bruskvegg ytterst og en kjerne av noe som ligner på tannkrem. Hvis en enkelt skive får for mye belastning over tid kan bruskveggen bli svekket. Hvis svekkelsen blir stor nok, kan skiven begynne å bule, eller i verste fall sprekke slik at «tannkremen» renner ut. Dette er en prolaps. Symptomatiske prolapser oppstår vanligvis i nedre del av korsryggen eller nedre del av nakken.
Noe av det viktigste å forstå med et prolaps, er at det er noe som oppstår over tid. Smerten kan komme akutt, men det underliggende problemet har ofte vært der lenge når det smeller. Muskulaturen som skal passe på skivene er avhengig av nok og variert stimulus. For lite bevegelse, for ensidig belastning, for mye stillesitting og statisk arbeid, stress og andre psykiske påkjenninger kan svekke normal muskelaktivitet. Over tid svekker dette skiven og skaper til slutt et prolaps.
Prolapser kan oppstå både der hvor et ledd er for lite bevegelig (en låsning) eller der hvor det er for bevegelig (hypermobilt). Felles for det som ligger bak er unormal, svekket nevromekanisk funksjon. Sagt enklest mulig: Ryggen/nakken beveger seg ikke normalt; den har ikke normal støtte fra muskulaturen; den tar ikke opp belastning normalt og dette har foregått i lang tid. Les mer om låsning i rygge her.
Symptomene på et prolaps kan oppstå nærmest uten forvarsel, men veldig mange ser i ettertid at ryggen eller nakken har stivnet opp eller gitt mindre plager i tiden på forhånd. Vanlige utløsende årsaker ved prolaps i korsryggen er bøyning eller vridning, løft (både tunge og lette) eller at man skal ut av sengen om morgenen. Nakkeprolaps utløses ofte i perioder med mye statisk belastning, hvis du ligger forkjært eller i en uvant seng, i eller etter perioder med mye stress.
Prolapser gir ikke alltid smerter, men kan være svært smertefulle. Et host eller nys kan være nok til å gi intens smerte. De fleste har problemer med å rette seg opp og/eller bøye seg bakover. Dersom prolapset klemmer på en nerve kan man kjenne symptomer der nerven går i form av stråling til skulder/arm eller hofte/ben, nummenhet eller nedsatt kraft.
I mer sjeldne tilfeller kan nervene som styrer lukkemuskulaturen påvirkes og man kan få forstoppelse eller lekkasje av urin/avføring. Dersom du opplever å miste kontroll på urin/avføring må du ringe ambulanse (113) straks.
Behandlingen styres av årsaken til prolapset og hvor vondt du har. Det er stor forskjell på om prolapset er oppstått pga. unormal stivhet eller hypermobilitet. Vår ekspertise som kiropraktorer er nettopp å undersøke funksjonen i ryggsøylen din og fastslå hva som ligger bak, slik at du kan få riktig behandling og veiledning.
I første fase er målet å dempe smerten mest mulig. Ved store smerter bruker vi lette teknikker og behandler ofte ikke det mest smertefulle området. Når smerten er kommet under kontroll, gjelder det å være så aktiv som mulig. Generell aktivitet og spesifikke øvelser blir da en større del av fokuset. For best mulig å hindre tilbakefall, vil mange ha behov for å styrke understimulert muskulatur og her er det svært viktig at treningen tilrettelegges skikkelig.
Det verste med prolapser er at det kan ta tid å bli bra. Det er derfor viktig å oppsøke kyndig hjelp så tidlig som mulig, slik at du kan få snudd situasjonen raskest mulig. Det er sjelden tilrådelig å ikke gjøre noen ting. Vær aktiv innenfor smertegrensen. Unngå bøyning og løft. Unngå stillesitting. Legg vekk mobilen og nettbrettet. Legg på kuldepakning over det smertefulle området. Vi anbefaler alle å bruke kulde. Noen foretrekker varme, men vi tilrår da å bruke begge deler. Ved sterke smerter kan det være nødvendig med smertestillende medisiner, særlig for å få sove.
Som med alt annet er forebygging den beste behandlingen! Vær aktiv og bruk kroppen variert. Unngå stillesitting og skjermbruk på fritiden. Ta en sjekk hos kiropraktor for råd og veiledning.
Vi har 25 års erfaring med vonde rygger på Fornebu.
Hos oss er du i de beste hender.
