---
title: "Piller for ryggsmerter, er det lurt?"
description: "Ny forskning stiller spørsmål ved bruken av NSAIDs som Ibux og Voltaren mot akutte korsryggssmerter. Les hva studiene og retningslinjene faktisk sier."
date: 2025-08-26
url: https://fornebukiropraktorsenter.no/piller-for-ryggsmerter-er-det-lurt/
author: Knut Andreas Eek, kiropraktor — Fornebu Kiropraktorsenter
---

# Piller for ryggsmerter, er det lurt?

De fleste av oss vil en eller annen gang kjenne på smerter i korsryggen.
Ifølge Norsk Helseinformatikk vil så mange som 60 til 80 prosent av
befolkningen oppleve plagsomme ryggsmerter i løpet av livet (1). Men hva
gjør du når du får plager?

Vi har vel alle tatt en Paracet for hodepine, eller kanskje kombinert
Ibux og Paracet for smerter forskjellige steder i kroppen. Noen ganger på
legens anbefaling. Så hvorfor skal vi ikke ta piller for ryggsmerter? En
fersk studie har satt spørsmålstegn ved bruken av NSAIDs for akutte
korsryggssmerter, og prøvd å forklare hvorfor noen ender opp med
langvarige smerter (5, 6).

## Hva er NSAIDs?

«NSAID» står for Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drug, som er en
samlebetegnelse på en rekke medikamenter med tilnærmet lik
anti-inflammatorisk virkning. Ibux, Voltaren og Naproxen er eksempler på
noen av de mest kjente og brukte medikamentene. Disse har som formål å
dempe inflammasjon, i tillegg til å ha smertestillende og
febernedsettende effekt.

## Så det må da være lurt å ta NSAIDs ved akutte skader, eller?

Ved akutt skade reagerer kroppen blant annet med inflammasjon.
Inflammasjon er en betennelse som ikke er forårsaket av bakterier eller
virus, og er kroppens måte å reparere på (2–4). Hvite blodceller strømmer
til skadestedet for å reparere skadet vev (3, 4). Betennelse er helt
nødvendig for at kroppen skal kunne reparere seg selv.

Å dempe betennelsen kan gi kortvarig lindring av smerte, men kan også
potensielt bremse reparasjonsprosessen. En fersk studie fra 2022
inkluderte 98 deltakere med akutte korsryggssmerter og fulgte dem opp i 3
måneder. Halvparten av deltakerne hadde da fortsatt smerter.

Studien fant at de uten smerter hadde endringer i blodcellene som følge
av en akutt inflammasjonsprosess (5, 6). De som fortsatt hadde smerter
etter 3 måneder, hadde ikke tegn på tilsvarende betennelse i akuttfasen.

I en studie gjennomført på mus fant forskerne at tidlig behandling med
NSAIDs førte til langvarige smerter (9). En tredje studie antydet også at
mennesker med ryggsmerter som brukte NSAIDs tidlig i smerteforløpet,
sammenliknet med paracetamol, hadde større risiko for vedvarende
plager (6).

Som alltid når det gjelder forskning, er det først når flere studier
viser det samme at man kan stole på at teorien holder. Og der er vi
kanskje ikke ennå. I en kommentar i Tidsskriftet for Den norske
legeforening pekes det på feiltolkninger og forhastede konklusjoner
angående bruken av NSAIDs, og det konkluderes med at det ikke er nok
evidens til å fraråde bruk av betennelsesdempende medisiner (10).

## Retningslinjer

I de nasjonale kliniske retningslinjene for korsryggsmerter fra 2007
anbefales NSAIDs i «moderat grad» for både akutte og langvarige smerter,
blant annet fordi de har mindre potensial for leverskade enn paracetamol
(7). Ved svært akutte og smertefulle tilfeller kan NSAIDs brukes sammen
med opioider. Det vises til forskning som viser at NSAIDs kan ha noe
effekt på akutte smerter i form av kortvarig smertelette (7).

Ettersom de norske retningslinjene ble laget i 2007, kan det poengteres
at noe informasjon her kan være utdatert, fordi mange studier er
publisert på korsryggssmerter siden den tid. I de danske retningslinjene
for nyoppståtte korsryggssmerter, publisert i 2016, står det at NSAIDs
kan vurderes i en kort periode i tillegg til vanlig behandling, og at
dette skal vurderes fortløpende.

Der er det lagt til grunn at evidensgrunnlaget for NSAIDs mot
korsryggssmerter er av moderat kvalitet, samt at bivirkninger av NSAIDs
kan være mer uttalte i utsatte grupper (f.eks. eldre og
hjerte-kar-pasienter) (11).

I 2020 ble det gjort en systematisk Cochrane-oversikt (og metaanalyse)
som så på 32 kliniske forsøk med bruk av NSAIDs for akutt korsryggsmerte.
De fant at beviskvaliteten varierte fra høy til veldig lav angående
effekten av medikamentene, og at forskningen ikke kan gi et håndfast svar
på om NSAIDs kan anbefales (8).

## Konklusjon

Det er ikke lett å vite hva en skal gjøre når det kommer så ulike svar
fra forskjellige hold. Fra forskning og retningslinjer kan man si at
NSAIDs kanskje kan gi smertelette på kort sikt, men langsiktig virkning
og eventuell endring av prognosen er uklar.

Det kan altså være en idé å la pillene ligge i pakken i startfasen av
akutte ryggsmerter. Man kan i stedet prøve å komme seg så fort som mulig
tilbake i dagliglivet. Bevegelse og rask tilbakevending til normal
aktivitet har godt hold i litteraturen for å være effektivt og
forebyggende for korsryggplager (1, 7).

*Skrevet av: Bendix H. Bjercke, kiropraktor*

## Referanser

1. Korsryggsmerter, veiviser – NHI.no.
   [nhi.no/symptomer/muskelskjelett/korsryggsmerter-veiviser](https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/korsryggsmerter-veiviser/?page=3)
2. NSAIDs – NHI.no.
   [nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/nsaids](https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/nsaids/)
3. Inflammasjon – NHI.no.
   [nhi.no/sykdommer/hud/diverse/inflammasjon](https://nhi.no/sykdommer/hud/diverse/inflammasjon)
4. Farstad I. Betennelse – Store medisinske leksikon.
   [sml.snl.no/betennelse](https://sml.snl.no/betennelse)
5. Parisien M, Lima L, Dagostino C, et al. Acute inflammatory response
   via neutrophil activation protects against the development of chronic
   pain. Science Translational Medicine. 2022;14(644).
6. Benestad H. Akutt inflammasjon kan forhindre kronisk smerte.
   Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;0403.
7. Lærum E, Brox J, Storheim K, et al. Nasjonale kliniske retningslinjer
   for korsryggsmerter.
   [muskelskjeletthelse.no (PDF)](https://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf)
8. Van der Gaag W, Roelofs P, Enthoven W, van Tulder M, Koes B.
   Non-steroidal anti-inflammatory drugs for acute low back pain.
   Cochrane Database of Systematic Reviews. 2020;16(4)4.
9. La Porta C, Tappe-Theodor A. Differential impact of psychological and
   psychophysical stress on low back pain in mice. Pain.
   2020;161(7):1442-1458.
10. Ræder J. Ikke evidens for å fraråde bruk av betennelsesdempende
    midler. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;1909.
11. Sundhedsstyrelsen (2016). National klinisk retningslinje for
    behandling af nyopståede lænderygsmerter.
    [sst.dk (PDF)](https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2016/NKR-l%C3%A6nderygsmerter/National-klinisk-retningslinje-laenderygsmerter.ashx?la=da&hash=AF45A82DE3A17CD9C3043F2A46538E71AC615257)