Knesmerter kan ha mange årsaker og blir gitt mange navn. Knærne er store ledd som må tåle vekten av kroppen. Kneskader er vanlig i idrett. Vi ser mye kneplager hos barn og unge, men forekomsten øker senere med alder. Flere strukturer i og rundt kneet kan gi opphav til smerter, meniskene, leddbånd, sener, ledd og muskler. Tidligere endte mange kneskader med operasjon. I dag vet vi at de fleste klarer seg bedre i lengden med manuell behandling og tilpasset rehabilitering og gjenopptrening.
Vi kan dele kneplager opp i belastningsskader (som oppstår over tid) og traumer (som oppstår ved en enkeltstående hendelse). Generelt er det slik at knesmerter som oppstår ved en direkte skade på kneet (takling/vridning/fall el.l.) bare er et kneproblem. Knesmerter som oppstår uten et direkte traume, er følge av et problem et annet sted i kroppen (fot/ankel/hofte/bekken/ryggsøyle). For å korrigere årsaken, må man altså også undersøke omkringliggende strukturer.
Belastningsskader
Generelt handler belastningsskader om tre ting
Dårlig kontroll – utilstrekkelig aktivering av muskulatur
Dårlig kapasitet – utilstrekkelig styrke
Dårlig teknikk – ikke god nok utførelse av øvelse/aktivitet/element
Belastningsskader oppstår over tid, men kan gi symptomer ved én spesifikk hendelse og derfor tenker man lett at det var akkurat denne som er årsaken til plagene. Likevel ser vi gjerne at belastningsskadene utvikler symptomer gradvis. Det er vanlig at belastningsskadene gir symptomer etter aktivitet i første omgang, for så å bli verre under aktivitet. Mange går med symptomer i lengre tid før de blir så hemmende at man ikke kan fortsette med aktiviteten.
Belastningsskader kan oppstå når man
har mekaniske problemer (låsninger/stivheter/hypermobilitet)
skjevbelastninger pga. ulik benlengde (enten pga. vekst eller som følge av et mekanisk problem i rygg/bekken)
muskulaturen ikke kobler skikkelig inn (pga. låsninger i ryggsøylen)
er i rask vekst
endrer aktivitet/belastningsmengde (f.eks. begynner med en ny idrett eller når løpesesongen begynner om våren)
driver med trening på hardt underlag (f.eks. i hall eller på treningssenter) eller med mye hopp og stopp (f.eks. basket, håndball eller squash)
har utslitt eller feil skotøy
ikke har rehabilitert gamle skader skikkelig
ikke har tilstrekkelig grunnstyrke til å utføre aktiviteten/øvelsen
er overvektig
Vanlige belastningsskader er leddbåndskader på korsbånd og sidebånd, meniskruptur eller meniskslitasje, artrose/ artritt («slitasjegikt»), patellofemoralt smertesyndrom, osteokondritt, patellaluksasjon (kneskål ut av ledd), betennelser (tendinopati), løpekne/«runner’s knee», hoppekne/«jumpers knee», schlatters, Sinding-Larsen syndrom og Hoffas syndrom.
Symptomer kan oppstå akutt eller gradvis. Noen opplever at kneleddet låser seg. Dette kan være tegn på meniskskade. Akutte skader etter fall eller traumer gir som regel stivhet, smerte og eller hevelse kort tid etterpå. Ved overbelastning eller feilbelastning øker smerten ofte gradvis over tid. Noen tilstander som knyttes til aldring gir også gradvis økende symptomer. Ved smerte uten belastning, har man som regel kommet langt i forløpet. Noen ganger kan man også miste styrke i musklene i lår og legger rundt kneet (atrofi).
Smerter i kneet over 2 uker går sjelden over av seg selv. Våre erfarne terapeuter vil gjøre en grundig undersøkelse og henvise til røntgen, MR og ultralyd om nødvendig for å stille rett diagnose. Kiropraktisk behandling har som formål å gjenopprette mest mulig normal bevegelighet, funksjon og stabilisering.
Noen kneskader ender med operasjon, men kliniske retningslinjer anbefaler nå i størst mulig grad manuell behandling og tilrettelagt rehabilitering/opptrening. Riktig behandling, trening og belastning er nesten alltid den beste veien ut av knesmerter.
Ved akutt skade er det viktig med hurtig igangsetting av PRICE-behandling for å begrense ytterligere blødning.
«Protection». Hindre ytterligere skade/blødning
«Rest». Benet skal holdes i ro
«Ice». Is
«Compression». Kompresjon.
«Elevation». Kneet skal holdes hevet.
Det er alltid viktig å tilpasse aktivitet etter smertenivået. Sykling, roing og svømming (NB ikke brystsvømming) er aktiviteter de fleste med knesmerter tolererer. Unngå å sitte på huk eller på knærne, f.eks. i forbindelse med lek med barn eller hvis du skal legge nytt gulv.
Symmetri i kroppen er viktig. Det å ha sidelik styrke mellom høyre og venstre fot, sidelik styrke mellom forside og bakside på kroppen, symmetri i kroppsbruk av muskler, sener og ligamenter er veldig viktig. Det kan derfor være lurt å trene styrke, balanse trening, core/slyngetrening. Vi kan hjelpe deg med øvelser, programmer og forslag utfra hva du ønsker å oppnå.
Vi har 25 års erfaring med vonde rygger på Fornebu.
Hos oss er du i de beste hender.
