August 30, 2015

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Behandler kiropraktoren “bare” ledd?

Kiropraktorenes spesialfelt er samspillet mellom musklene, skjelettet og nervesystemet. De fleste forbinder kiropraktorer med bare ledd og det er helt riktig at det aller meste av det vi gjør en vanlig dag på jobben er leddbehandling. Men: det er alltid et samspill mellom musklene, leddene og nervene og vår oppgave er å analysere hvordan man kan bedre samspillet mellom disse systemene best mulig. (Se også “Er det muskulært?”)

Kiropraktisk behandling gjøres for å:

  • avlaste overbelastede områder
  • avspenne overspent muskulatur (oftest de overflatiske, vonde musklene)
  • aktivere underaktiv muskulatur (oftest de ikke-viljestyrte støttemusklene)
  • normalisere bevegelighet og bevegelsesmønstre i kroppen
  • bedre nervekommunikasjonen mellom kroppen og hjernen

Trening, generell mobilisering og bevegelse du gjør selv løser sjelden opp disse problemene helt, men er viktig for smertereduksjon og kan være til god hjelp mellom behandlinger.

Vi er også opptatt av helhetlig tilnærming. Vi fokuserer derfor også på din mental helse, ernæring og trening/fysisk helse.

(Se “Hvorfor fikk jeg vondt nå?”)

 

Samarbeider dere med andre?

Ja. Noen ganger er feilfunksjonen i kroppen så innkjørt at vi samarbeider med andre helseprofesjoner for å oppnå full restitusjon. Her vil de forskjellige metodene utfylle hverandre – ikke konkurrere med hverandre.

Vi samarbeider med fysioterapeuter og akupunktør lokalt på Snarøya/Fornebu og i Oslo/Bærum. I tillegg har vi mulighet til å henvise til orthoped, neurolog, andre spesialister og MR ved røntgeninstitutter.

Vi vil også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre terapeuter dersom det er riktig for deg. Vårt hovedmål er å sørge for at du får best mulig oppfølging og riktig behandling for din kropp – uansett hvem som behandler.

Gjør behandlingen vondt?

Behandlingen gjør ikke vondt i seg selv, men de fleste kommer til oss med smerteplager. Når man har vondt fra før kan behandlingen oppleves som ubehagelig, men de aller fleste opplever behandlingen som en lettelse heller enn smertefull. Mange er også redd for lyden som kan oppstå. Dette er imidlertid bare en trykkendring i leddet og ganske udramatisk.

Noen ganger kan det oppstå lette, forbigående reaksjoner, som lokal ømhet, stølhet og tretthet. Dette varer stort sett bare fra noen timer til ett døgn og er vanligere etter første behandling enn videre ut i behandlingsforløpet.

Kan jeg gå på jobben?

I de fleste tilfeller ja. Arbeidsgiveren din er i utgangspunktet pliktig til å legge til rette for deg og tilpasse arbeidsoppgavene dine slik at du kan jobbe så mye som mulig. Når dette ikke går har kiropraktoren mulighet for å skrive ut sykemelding i inntil 12 uker. Det er det viktig å være i bevegelse og arbeid så langt det lar seg gjøre og for de fleste er det beste å gå på jobb og å leve så normalt som mulig.

Hva innebærer en kiropraktisk leddbehandling?

Kiropraktisk leddbehandling kalles ofte «justeringer» og foregår ved en kvikk, spesifikk impuls mot leddet. Dette gir bedret/økt bevegelighet, redusert smerte og bedre kommunikasjon i nærliggende nerver. Dette krever svært gode tekniske ferdigheter. Behandlingsmetodene tilpasses din alder og fysikk. Det er f.eks. stor forskjell på impulsen som gjøres ved behandling av et barnehagebarn og en anleggsarbeider på 35 år.

 

Er det muskulært?

Veldig mange plager avfeies med at «det er muskulært», underforstått: «det er vondt, men ikke farlig og det går nok over». I kroppen er det et samspill mellom nerve, muskel og skjelett og de tre komponentene kan ikke opptre uavhengig av hverandre:

  • Nervesystemet koordinerer og kontrollerer alt som skjer i kroppen, men kan bare jobbe utfra signalene som kommer inn fra sensorene
  • Leddene kan ikke bevege seg uten musklene og kan ikke bare låse seg uten at muskler kramper seg opp. Derimot er sensorsignalene fra leddene viktigere enn dem som kommer fra muskler
  • Musklene kan ikke gjøre noe på egenhånd uten å få et signal fra en nerve. Dessuten er musklene der for å bevege eller stabilisere et eller flere ledd, så det som skjer med musklene påvirker leddene

Det som skiller kiropraktorens kompetanse fra leger, fysioterapeuter og andre terapeuter er evnen til å analysere samspillet mellom nerve, muskel og skjelett. Ingen andre har tilsvarende spesialisert utdannelse og ekspertise og effektive behandlingsmetoder for å korrigere problemene. Kiropraktoren gjør en omfattende og grundig undersøkelse for å finne kilden til problemet ditt og kan henvise direkte videre til fysioterapeut eller legespesialist dersom det vil være best for deg.

Hva er en akutt låsning?

I kroppen har vi viljestyrte muskler som jobber når du bestemmer deg for å gjøre noe (du kan f.eks. bøye albuen din når du vil) og ikke-viljestyrte muskler som jobber uten at du trenger å tenke på det (du har f.eks. ikke noe forhold til hvordan L1 beveger seg i forhold til L2 når du bøyer deg til venstre). De ikke-viljestyrte musklene jobber særlig utfra hva slags stilling og bevegelse leddene i ryggsøylen er i, eller er på vei mot.

Dersom et område av ryggsøylen har vært overbelastet eller feilbelastet over tid, kan nervesignalene til de ikke-viljestyrte musklene svekkes. Hvis en belastning nå blir så stor at resten av musklene ikke greier å holde igjen, kan ryggen eller nakken «låse seg». Det som i praksis skjer da er at de ikke-viljestyrte musklene ikke greier å koordinere bevegelsene ordentlig og at de viljestyrte musklene spenner seg kraftig for at du ikke skal skade deg ytterligere.

For enkelhets skyld kan vi si at dette blir som å miste ABS-bremsene på bilen og at det blir enten ingen brems eller full låsning.

For å «låse opp» igjen må man mobilisere det låste området veldig presist, slik at de ikke-viljestyrte musklene kan begynne å jobbe igjen, resten av musklene kan slappe av og smerten kan gå ned. Kiropraktisk behandling av akutte låsninger er trygt og effektivt. I flere land er kiropraktisk behandling inkludert i de nasjonale retningslinjene for behandling av disse plagene.

Hva er et prolaps?

Lumbar prolapseMellom alle ryggvirvlene har vi puter som fungerer som støtdempere. Skiven har en kjerne av et materiale som ligner på tannkrem og dette holdes på plass av en slitesterk fiberring som ligner på kryssfinér. Når skiven blir overbelastet og irritert over tid kan den hovne opp eller “sprekke” opp. Den ytre kanten svekkes slik at puten buler ut (skivebukning), eller i verste fall revne slik at den tannkremlignende massen siver ut (skiveprolaps). Dette ble tidligere omtalt som “skiveutglidning”, men skiven glir i virkeligheten ikke ut. Dersom et prolaps fører til smerter, skyldes smerten at skiven irriterer og presser på nærliggende vev eller nerver.

En MR-undersøkelse kan ofte påvise et prolaps uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med smertene. Et prolaps er ganske vanlig og kan oppstå uten noen smertesymptomer. Undersøkelser har vist at om man tar en MR av 10 folk på gaten, vil 7 få påvist et prolaps, mens bare 3 har smerter.

Et prolaps er i de fleste tilfeller ikke farlig, men de kan være svært hemmende. Skivevev bruker også lengre tid på å repareres enn muskler og leddbånd, men stort sett vil kroppen reparere skaden over tid.

I enkelte tilfeller kan det oppstå større problemer som følge av et prolaps. Mister man kontrollen over blære-/tarmfunksjon eller mister styrke i ben eller armer bør man kontakte lege omgående.

Er det noe bevis for at kiropraktikk fungerer?

Det korte svaret: I mange tilfeller, JA! Kiropraktisk behandling har dokumentert effekt på endel områder og er inkludert i de offentlige retningslinjene for behandling av disse plagene. Evidensbasen er størst på rygg- og nakkeplager og endel former for hodepine. Kiropraktisk behandling er også regnet som svært trygt (se mer om dette her).

Det lange svaret: Frem til ca. år 2000 har kvaliteten på mye av forskningen vært for dårlig og lett å kritisere. Utfordringen og unnskyldningen fra profesjonen har vært at det er mye vanskeligere å gjøre forskning på manuell behandling enn en medisin i pilleform (som gir et mer svart-hvitt resultat). Metodiske svakheter har gjort at konklusjonene har vært vanskelige å generalisere (det at noe fungerer i en forsknings-setting betyr det ikke at det fungerer for “mannen i gata”) og fordi at f.eks. ryggplager kan ha en veldig kompleks årsak, nytter det ikke å bare fokusere på den fysiske behandlingen, men man må se på hverdagsaktivitet, ergonomi, trivsel, stressmestring, søvn, etc.

I løpet av de siste 10-15 årene har det skjedd en stor utvikling innenfor forskning på kiropraktikk:

  • Tekniske nyvinninger gjør at man bedre kan måle endring i nerve- og muskelaktivitet før og etter kiropraktisk behandling
  • Mange flere kiropraktorer jobber med forskning på heltid eller ved siden av klinisk praksis. I Norge er det flere doktorgradsavhandlinger under arbeid
  • Samarbeidet på tvers av profesjoner har blitt bedre slik at kvaliteten på forskningen er bedre
  • Profesjonen selv og Staten gir mer penger til forskning
  • Mengden publisert forskning er etter hvert så stor at man kan trekke mer allmenngyldige konklusjoner

I sum betyr dette at vi nå kan si at vi har bedre evidens for det vi jobber mest med, men at arbeidet fortsatt pågår.  World Federation of Chiropractic har gjort endel forskning tilgjengelig på www.wfcsuggestedreadinglist.com

Kiropraktikken har kommet så langt som den har på tross av skepsis og mangelfull forskning. Folk stemmer med føttene og oppsøker kiropraktorer fordi de opplever god effekt – uavhengig av kvaliteten på forskningen som har vært gjort hittil. i løpet av de nærmeste 5-10 årene vil det skje mye på forskningsfeltet og sidene vil bli oppdatert underveis